Jeg har jo strikket opptil flere av variantene i den første kofteboken, og elsker å bla i den.

Men nød - sykdom - lærer tydeligvis talentløs og uinspirert datter å strikke. Ved hjelp av blogger, youtube og noen telefoner hjem til mor, så satte jeg i gang. Jeg strikket masse elendige greier i starten. Jeg ser jo nå at det ikke var særlig nydelig håndverk. Komboen ME, med tåkehjerne og alt, litt lite tålmodighet og definitivt 99% mer svette enn talent, er jo ikke drømmen. Men jeg har søren meg blitt ganske god og ikke minst tålmodig.
Nå kan det at et strikketøy ligger å venter på meg få meg opp på morgenen, selv om kroppen protesterer høylytt. Kanskje ble jeg bare voksen, jeg vet ikke, men jeg har i hvert fall masse glede av strikkingen her jeg sitter.
Jeg har allerede en genser som skal strikkes fra Kofteboken 2, konfirmasjonsgave til en av vennene til fjortisen i huset har valgt modell og farger selv. Gleder meg allerede!

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar