Februar!

Det gleder meg stort at det allerede er februar. Det betyr at det er begrenset hvor lenge til vinteren varer. Ikke for det, både snø og kulde kommer nok, men bedre med 1 meter snø i februar/mars, enn i oktober, liksom… Husker godt for 6-7 år siden, da lavet det ned halvannen meter i slutten av mars, så alt er mulig.. men da blir den ikke liggende.

Egoisten i meg snakker her, altså. Jeg har en side som liker å base i snøen, liker ski, ulltøy og kakao. En side som elsker å høre barn som hviner av lykke over en helling i terrenget som akebrettet kan få fart fra. En side som elsker store snømenn med gulrotnese og selvlagde snølykter på en mørkeblå vinterkveld.

Det er den siden i meg som ikke tenker energi og fornuft. Og det er vel den siden i meg som faktisk er takknemlig for at folk rundt meg er ute i det kalde været og trenger alt jeg produserer med garn og strikkepinner.

Jeg har pause i Bøvertunkofta, straks ferdig med mønstret over bringen der, til fordel for Skappeljakka til 13-åringen.
Den er bare ermene og monteringen igjen på, så jeg antar at jeg til helga kan strikke Bøvertun igjen, det skal bli en glede.

Det går litt sakte for meg om dagen, for å si det mildt. Er forholdsvis rammet av ME-symptomer, som noen ganger virker som henger seg opp. Veldig irriterende og plagsomt. Men sånn er det, jeg depper ikke, jeg bruker minst mulig tid på det. Jeg får ikke gjort verken fra eller til, annet enn å gjøre livet mitt i sakte kino og innse at jeg ikke henger med en stund. Så går det seg til!
Fokus på hva jeg kan og hva jeg orker er veldig bra, og så lar jeg det andre være. Det er sånn hvert år på denne tida.. that’s life.

Skal vise frem skappel-vidundret i løpet av uka. Hun har selv valgt farger osv, og jeg synes den blir veldig fin.. og når den strikkes i Tynn alpakka og Faerytale så må det bli bra.

God mandag, og god februar!