Klippe, klippe

Å klippe i strikketøyet er ikke akkurat noe man gleder seg til. Ihvertfall ikke jeg.
En annen ting jeg ikke liker, er å sy. Særlig med maskin, vi er ikke venner. Er ikke venner med nål og tråd heller. Det KAN gå med stoppenål og garn. Kanskje.

Heldigvis er det antakelig noen som har hatt det på samme måte. Noen har funnet opp en heklemetode, så slipper man det syinga. Siden jeg strikker med finull, tenkte jeg at jeg skulle prøve DENNE metoden. Utrolig fint forklart hvis du følger linken!

Det er nervepirrende å klippe i strikketøyet, men heklinga gikk utrolig fint, og jeg droppet belegget, bare sydde kanten (jeg hadde strikket oppklippsmaskene vrangt så kanten brettet seg utrolig pent inn) inntil. Fornøyd. Mulig jeg setter på et kantbånd for å ha prøvd det, men det er egentlig ikke nødvendig.

Jadda, dette blir bra. Innmari kjedelig å strikke knappestolper etter oppskriften, jeg tror jeg foretrekker å ta opp masker og strikke dem på langs. Men det blir da pent, for all del.

Skal nå sy på den første knappestolpen, og så strikke en til, denne gang med knappehull, og så er det vrangbord og så sette i knapper.. puh..

Men gleder meg allerede til neste!

God helg, da

 

 

 

 

Unyansert vaksinedebatt!

Grmph.. Jeg har hatt dette innlegget i kladd i bloggen noen uker nå. Jeg følger vaksinedebatten med argusøyne.

Det jeg IKKE forstår, er at folk ikke skjønner forskjellen på vaksiner. Det finnes nemlig de godt utprøvde, og så finnes det jeg kaller panikkvaksiner..

Ikke for det, de godt utprøvde blir jo endret på også.. MEN:

Jeg er en prøvekanin. I 1988 fikk jeg vaksinen mot hjernehinnebetennelse, Menigokokk B-vaksinen. Det har preget 25 av mine 40 år i livet. Før vaksinen hadde jeg knapt vært forkjølet, men allerede dagen etter hadde jeg feber, muskelsmerter, melkesyre ved trening som aldri forsvant osv. Det ble bare verre!

Jeg har til dels vært veldig, veldig syk, men for det meste har jeg hatt så lav energi/mye smerter/andre plager at det er som å ha løpt maraton, ha influensa og være fyllesyk, alt på en gang. Og ikke en gang innimellom, det er ALLTID sånn. Noen ganger verre.

Norge er ikke det eneste landet som har påfallende mange syke (ME, MS, FM, CFS, Narkolepsi osv) etter dette vaksineforsøket. Både Polen og New Zealand, blant annet, har veldig mange syke.

Nå skal jeg ikke klage over livet mitt, innenfor de rammene jeg lever, så har jeg det godt, men det er store sorger og hull i livet mitt som skulle vært fulle av liv. Både på den ene og den andre måten. Det er ikke greit.

Jeg er for vaksiner. Vaksiner kan være veldig bra. Jeg ville latt barna mine tatt de fleste barnevaksiner (ikke den siste mot omgangssyke). Det er veldig viktig at vi får stoppet det vi kan innenfor rimelighetens grenser.  

Men det er noen ganger jeg reagerer. Som svineinfluensaen, alt ble gjort i en fei, og folk løp og fikk vaksiner, fullstendig ukritiske. Ingen stilte nevneverdig mange spørsmål. Etter å ha undersøkt saken viser det seg også at mange i helsevesenet ikke ville ta den.

http://forskning.no/helsepolitikk-helsetjeneste-helseadministrasjon-samfunnsmedisin-sykdommer-epidemier-influensa/2010-0 

HPV-vaksinen. Vi skal vaksinere våre 12 år gamle jenter, men gutta skal ikke ha den, enda de er smittebærere? Jeg reagerer. Det er halvveis og panikkartet. Ingen vil jo ha kreft. Ingen vil jo at barna skal ha kreft?

Jeg forstår veldig godt at vi skal vaksinere unger mot meslinger, kikhoste, polio, vannkopper osv. Det er jeg helt enig i. Men det må finnes en sunn skepsis, vi skal ikke ta nye vaksiner ukritisk. Vi kan ikke gamble med folks helse via vaksine heller. Jeg er et resultat, og utrolig mange med meg, av feilslått vaksine. Det er også utrolig arrogant at det er greit at mange blir alvorlig syke av vaksine.

Så når man snakker om vaksiner, så synes jeg man må snakke nyansert. Det ER forskjell!

FAKTA om ME og Vaksinesaken som ødela mye i livet mitt.

ME - Myalgisk encefalopati - er en nevrologisk sykdom som preges av ekstrem fysisk og mental utmattelse som forverres ved aktivitet. ME kalles også postviralt utmattelsessyndrom (PVFS) og kronisk utmattelsessyndrom. Det er en godkjent diagnose.

Diagnose stilles etter bestemte kriterier basert på en grundig klinisk vurdering.

ME begynner oftest akutt, vanligvis etter en infeksjon, f. eks. influensa, kyssesyke, halsbetennelse, virus på balansenerven, infeksjon etter vaksine.
Kognitiv funksjonsforstyrrelse (for eksempel problemer med konsentrasjon, hukommelse, holde på oppmerksomheten, blande ord) fører til en frustrerende manglende evne til å opprettholde normal intellektuell aktivitet.
Alvorlighetsgrad av symptomer kan svinge veldig, også i løpet av en dag.
Pasienten er ikke nødvendigvis trøtt hele tiden, men føler seg syk mesteparten av tiden.
Forverring eller tilbakefall skjer ofte etter for stor fysisk eller mental aktivitet .ME har en sterk tendens til å bli kronisk.
Helsevesenet har lite kunnskap og kompetanse på disse tilstandene. Det finnes ikke noen etablerte behandlingsmetoder som kan gjøre folk friske.

Vaksinesaken

• 180 000 norske ungdomsskoleelever deltok i et gigantisk vaksineforsøk i åra 1988 - 1991, i regi av Statens institutt for folkehelse.
• En vaksine mot meningokokk B-bakterien, som forårsaker hjernehinnebetennelse, skulle utprøves.
• Staten frårådet de vaksinerte å oppsøke lege med «bagatellmessige bivirkninger» etter vaksinasjon.
• I dag nektes vaksineofre erstatning fordi de ikke oppsøkte lege med sykdomstegn i løpet av de åtte første ukene etter vaksinasjonen.
• Bare én av 329 har fått erstatning etter behandling hos Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

(det er i dag enda flere som har meldt sin sak inn til NPE – det kjempes fremdeles).

Mandagssludd

Mandagen åpna med sludd av en annen verden. Det ser ut som store filler som sakte, men vimsete, ramler ned fra himmelen, for så å ende i et plask av sørpe på bakken. Det gjør ikke meg noe, altså, for all del, men litt kjipt er det jo.

Februar går fremdeles ganske sakte fremover for min del. Altså, dagene går ganske fort og greit, det er jeg som går sakte. Men sakte er også et tempo, og da forholder jeg meg til det.

Blitt noe strikketid, så jeg er veldig straks ferdig med mesteparten av Bøvertunkofta mi. Mangler 1/3 arm, samt vrangbord og montering. Jeg har prøvd den over hodet, og den blir utrolig fin, og jeg håper jeg får mye glede av den. Håper jeg kan komme i gang med knappestolper og montering i morgen eller onsdag.

Neste prosjekt? Jeg tror det blir denne på bildet under: Sommerlett, fra Kofteboka den også. Fin å nyte sommeren sammen med! (Har fått meg nedtellingsapp, og den viser 123 dager og noen timer til vi reiser på 14 dagers ferie til Danmark. Første uka får vi naboer vi kjenner og er glade i – hvilken glede!)

Fine ting x 10

• Blomster og sjokolade til Valentines av kjæresten
• Snart ferdig med Bøvertunkofte
• Vårruller – 53 i fryseren as we speak
• Rydding i garnlager – har mye, vil ha mer. Grådig?
• Brødbakst
• Dexter, og jeg er bare på sesong 3! Love!
• Godtlevert.no – prøver fra uke 8. Fint for å lette litt på arbeidsbyrden når formen suger.
• Lengre lyst på ettermiddagen. Jeg elsker lys!
• Første klestørk ute i år! Herlig.
• Moccamaster – super julegave som gleder hver dag.

Februar!

Det gleder meg stort at det allerede er februar. Det betyr at det er begrenset hvor lenge til vinteren varer. Ikke for det, både snø og kulde kommer nok, men bedre med 1 meter snø i februar/mars, enn i oktober, liksom… Husker godt for 6-7 år siden, da lavet det ned halvannen meter i slutten av mars, så alt er mulig.. men da blir den ikke liggende.

Egoisten i meg snakker her, altså. Jeg har en side som liker å base i snøen, liker ski, ulltøy og kakao. En side som elsker å høre barn som hviner av lykke over en helling i terrenget som akebrettet kan få fart fra. En side som elsker store snømenn med gulrotnese og selvlagde snølykter på en mørkeblå vinterkveld.

Det er den siden i meg som ikke tenker energi og fornuft. Og det er vel den siden i meg som faktisk er takknemlig for at folk rundt meg er ute i det kalde været og trenger alt jeg produserer med garn og strikkepinner.

Jeg har pause i Bøvertunkofta, straks ferdig med mønstret over bringen der, til fordel for Skappeljakka til 13-åringen.
Den er bare ermene og monteringen igjen på, så jeg antar at jeg til helga kan strikke Bøvertun igjen, det skal bli en glede.

Det går litt sakte for meg om dagen, for å si det mildt. Er forholdsvis rammet av ME-symptomer, som noen ganger virker som henger seg opp. Veldig irriterende og plagsomt. Men sånn er det, jeg depper ikke, jeg bruker minst mulig tid på det. Jeg får ikke gjort verken fra eller til, annet enn å gjøre livet mitt i sakte kino og innse at jeg ikke henger med en stund. Så går det seg til!
Fokus på hva jeg kan og hva jeg orker er veldig bra, og så lar jeg det andre være. Det er sånn hvert år på denne tida.. that’s life.

Skal vise frem skappel-vidundret i løpet av uka. Hun har selv valgt farger osv, og jeg synes den blir veldig fin.. og når den strikkes i Tynn alpakka og Faerytale så må det bli bra.

God mandag, og god februar!