Go' klompen!

Det strikkes i ekspressfart for tida, og jeg koser meg. Men du verden, det tar tid.

Det strikkes fra Klompelompe-boka, og jeg strikker Go' klompen jakke. Skal også i gang med buksa, altså, men en ting av gangen.
Settet er til en prematur gutt som vokser seg stor og fin. Han ble født i august, men skulle ikke vært det før i november. Men alt ser ut til å gå veldig bra, heldigvis.

Jakke og bukse strikkes i Drops Baby Merino på pinne 3, og det tar jo sin tid, men er supermorsomt. Jakken strikkes ovenfra og ned, og da er det så enkelt å holde ordning på lengden. Jeg har halvannen arm igjen, og den blir så vakker.

Nydelig struktur!

Guilty pleasure

Da jeg forstod - helt innerst inne - at jeg kom til å være syk i noen år, så tilpasset jeg meg. Jeg brukte en del tid på å finne meg til rette i mitt nye liv, for innimellom alt så kommer disse sorgdagene hvor man blir litt slått i gulvet og må stille seg de samme spørsmålene det foreløpig bare finnes et nedslående svar på.

Men jeg ble fast bestemt på å lage meg et liv, et liv jeg kunne virke i innenfor de rammene sykdommen ga meg. Jeg kan dessverre ikke få gjort noe med den, men jeg kan gjøre noe med hvordan jeg reagerer på de utfordringene den gir meg, og hvordan jeg lever med det.

Livet ble å omfavne ting jeg ikke nødvendigvis la så vekt på før. Jeg kan nesten garantere at jeg ikke hadde blitt en strikker hvis jeg ikke hadde blitt sittende pga sykdom. Sånn sett har den gitt meg masse glede.

En annen ting jeg gjorde ganske klart for meg selv, var at jeg ikke skulle bli en TV-slave. Jeg skulle skru mer av, enn på, følge med på minimalt med ting og ikke la fjernsynet styre meg. Det er så lett at tv blir stående på støtt, og sånn ønsker jeg ikke å ha det. Jeg vil ikke styres av tv-programmer og bruke tiden min på det. Og når jeg først ser, så har jeg stort sett noe i hendene, som regel et strikketøy.





Strikking er nå en ting, men en annen ting som jeg plutselig interesserer meg for er matlaging. Jeg er sågar såpass interessert at jeg er mer opptatt av å lage den, enn å spise den, selv om jeg selvfølgelig setter veldig pris på å spise den også.

Nå skal jeg være litt selvmotsigende, for selv om jeg ikke ser mye tv til å sitte så mye i ro som jeg gjør, så har jeg mine ting. Min guilty pleasure er egentlig en ting; matprogrammer. Selv 4-stjernes middag finner jeg inspirasjon fra, og jeg tar til meg råd fra Alfsen, og suger til meg det jeg kan.

At jeg gleder meg til TV2s nye satsing Top Chef, det er det ingen tvil om, og jeg har sett MANGE Masterchef-sesonger fra mange land. Mange. Og jeg elsker hvert sekund! Hvis noen prater til meg når jeg ser på sånne programmer så pauser jeg det ;-)

Denne uka ble jeg inspirert av P3-morgens Silje Nordnes. Hun lagde langtidskokt Barbacoa og jeg fikk umiddelbart lyst til å lage det - med hjemmelagde tortillas. Jeg tror det er mulig å få til. Var innom butikken og tok med halvannen kilo høyrygg, håper det blir bra. MÅ innom en Asia-butikk etter noe spesial-chili, men det får jeg til.


Guilty pleasures! Love it. <3

Hjemmestrikk er visst stas!

I morges hadde jeg den glede av å sende avgårde mann og fjortis, det betydde:

Og så oppdager jeg til stadighet at mange av de tingene jeg strikker får jeg ikke tatt bilde av - det forsvinner så fort ut av hendene mine.
I tillegg til bildene over her, så gikk de også av gårde med hvert sitt par med ullsokker jeg har strikket, hver sin lue og en hals.

Så jeg bidrar visst litt :-)

Hexa - Du store alpakka



Hexa fra Du store Alpakka.


Dette fantastiske garnet er jeg nødt til å si noen ord om. Jeg var skeptisk, og siden det er ganske dyrt, så måtte jeg gå noen runder med meg selv for å finne viljen til å kjøpe meg et par nøster.

Ett plagg og du er hekta. Hexa fra Du store Alpakka er et av mine favorittgarn, og hadde jeg vært rikere på pengefronten hadde jeg strikket MASSE i denne kvaliteten. Det er et helt nydelig garn.

Da jeg sendte fjortisen ut i dag, så holdt hun et foredrag om at Hexa-vottene og lua var mye varmere enn de i tykkeste ull, og det har jeg erfart selv. Og så er de lette, pene, tynne nok.. ja, rett og slett helt fantastiske.

Har fryktelig lyst til å strikke en jakke/genser i Hexa, men som sagt, det koster en god del.

Men finner du vile og rom i lommeboka, så håper jeg du prøver. Eller kanskje ikke, for du blir hekta ;-)

Klompelompe

Denne boka er det mye fint i. Oppskriftene er ikke sånn veldig lett forklart alltid, men har man strikket ting før og har bittelitt erfaring, så bør det gå greit.
Jeg har nå kjøpt inn garn til både det ene og det andre i den boka. Gleder meg til å ta fatt! Garnet er på vei i posten.. juhu!

Har en liten pause fra veldig store prosjekter, herregenser fra Klompelompe (faktisk! Gullgutten til voksen) i str xxl tok litt motet fra meg da jeg greide å strikke arm nr 2 feil og måtte ta opp HELE armen. Sånn er det når man strikker i tåka. Det gikk greit, og han har gått i den hver dag siden han fikk den, så det var definitivt verdt det.

Sola er i fred med å bryte fram her, men det er -17.. brrr. Godt å være inne i varmen.

Ønsker alle en god dag.

Stas med hjemmestrikket!

Etter å ha vært inne en uke, tuslet jeg meg en tur før jeg stakk en kort tur innom butikken.

På veien ble jeg stoppet 3 ganger av folk som skrøt av både min hjemmestrikkede lue, og mine hjemmestrikkede votter.

Usikker hvor jeg har fått oppskriften til vottene fra, men jeg fant den i arkivet mitt. Lua er Einarlua, fra knitting-inna.com. Det er en gratisoppskrift, så klikk deg inn.

Min lue, og mine votter, er strikket i Drops Nepal, som er helt perfekt for formålet. I -7 grader i formiddag var det supert med votter og lue i Drops Nepal. Den finnes også i mange fine farger, jeg måtte ta noe restegarn siden jeg var stuck her hjemme, og da ble det hvitt. Strikket på pinne 5 og 6.

Kofteboken 2

Da vi i november hadde svigers + mine foreldre på middag (hjemmelaget biff stroganoff med hjemmelaget potetmos..aahhh.. såå digg!), fikk jeg penger av mamma og pappa til å kjøpe meg Kofteboken 2, så jeg fortet meg å bestille den!

Jeg har jo strikket opptil flere av variantene i den første kofteboken, og elsker å bla i den.

Mamma strikket jo enormt da vi var små, og jeg må alltid vise frem det jeg har strikket når de er innom. Jeg viste lite interesse, og enda mindre talent, for strikking da jeg var liten, så mamma er fremdeles veldig enkel å imponere, for hun hadde rett og slett ikke trua på at jeg skulle få til noe som helst innen pinner og garn-segmentet.

Men nød - sykdom - lærer tydeligvis talentløs og uinspirert datter å strikke. Ved hjelp av blogger, youtube og noen telefoner hjem til mor, så satte jeg i gang. Jeg strikket masse elendige greier i starten. Jeg ser jo nå at det ikke var særlig nydelig håndverk. Komboen ME, med tåkehjerne og alt, litt lite tålmodighet og definitivt 99% mer svette enn talent, er jo ikke drømmen. Men jeg har søren meg blitt ganske god og ikke minst tålmodig.

Nå kan det at et strikketøy ligger å venter på meg få meg opp på morgenen, selv om kroppen protesterer høylytt. Kanskje ble jeg bare voksen, jeg vet ikke, men jeg har i hvert fall masse glede av strikkingen her jeg sitter.

Jeg har allerede en genser som skal strikkes fra Kofteboken 2, konfirmasjonsgave til en av vennene til fjortisen i huset har valgt modell og farger selv. Gleder meg allerede!