Matvrak og abstinens

 

Etter overskriften å dømme så skulle kanskje dette handle om slanking. Det gjør det ikke.
Dette handler om å ikke ha kjøkken.

Neida, ikke hjemløs heller, vi driver bare å oppgraderer hjemmet. Kjøkkenet, faktisk, som nevnt i tidliger bloggpost. Det betyr at alt – ALT – som var på kjøkkenet/i kjøkkenskap/i matbod, ikke er der lenger, men i all hovedsak i stua. Det er sirlig pakket ned i flytteesker fra Staples, med slurvete skrift utenpå så jeg har noenlunde oversikt over hva som er i hvilken eske.

Det er høye tårn av esker, faktisk, og ungdommen i huset mener at det lett kan bygges om til fort. Vi voksne ler ikke (ikke før vi er alene i rommet og lager vårt eget fort. Neida. Joda. Neida).

Kjøkkenet blir nydelig når det er ferdig, men nå er vi vel uten kjøkken siden uka etter påske, for da gikk oppvaskmaskinen og vi fant ut at det var greit å bare rive hele greia. Så da gjorde vi det.
Og den som trodde riving var enkelt og greit, jeg for eksempel, oppdaget fort at det er en ganske bedriten jobb. Å rive gipsplater av veggen er støvete og tungt, og når man må parkere på gateplan og bære alt ned/opp til ca 3.etasje, så er det bittegranne tungt. Heldigvis er man i besittelse av en handyman som gjør jobben på uklanderlig vis og jeg kan skumme fløten ved å hjelpe til med å lempe alt fra hengeren når vi først har kommet oss til dynga. Utad gjør jeg en kjempejobb!  

Men tilbake til maten. Det er skikkelig dritt å ikke ha komfyr. Microbølgeovn og gassgrill er rett og slett ikke nok. Jeg er ikke dreven nok på grillen til å koke vanlig mat der, ikke har vi utstyr heller.. vi varmer brun lapskaus og sodd i “passende emballasje” i microen, vi griller kjøtt/fisk/kylling på grillen, poteter blir stekt i folie på grillen. Salat blir gjerne en pose ferdig salat med tilskudd av agurk, tomat og litt feta. Det er jo ikke noen kjøkkenbenk å boltre seg på her, og de hygieniske forholdene er omtrent som på en sliten og 2-stjerners campingplass. Enkleste sort!

 

Så nå leser jeg matblogger så fort jeg har en sjans. Bloggfeeden min har minst doblet seg i denne byggeperioden. Det er på ingen måte bra. Jeg drømmer om pasta for eksempel, en deilig pastarett. Pannekaker, som jeg ikke er noe glad i i det hele tatt, det kunne jeg tenke meg. Jeg fantaserer om fiskekakene jeg skal lage, hvordan jeg skal kverne fisken i den nye kverna jeg fikk til jul, og så lage en deilig farse, forme kakene og steke dem gyldne i meierismør. Jeg skal til og med lage hjemmelaget hollandaise!

Sånn fortsetter drømmene, både dag og natt.
Tilbudene strømmer inn fra venner og familie om å låne deres kjøkken, men jeg savner mitt eget. Jeg savner det nye kjøkkenet jeg ikke har hatt enda. Den nye benkeplata med den nye underlimte kummen som ikke kommer før 4.juni. De fine hjørnemodulene som kommer lastebilbårne fra Danmark 23.mai og alt det andre av innredning som kommer dagen før. Den nye koketoppen som kommer 24.mai, og stekeovnen som hører til.
Gulvet vi skal legge. Varmen det kommer til å gi. Den fine fargen på veggene vi ikke har satt opp enda, jeg savner den skikkelig.
Jeg savner kaffekoppene våre og de stygge middagstallerknene.

Det er hardt å leve i et i-land med i-landsproblemer. Jeg mener det.

Så hardt.